23. mai3 min lesing

Innsikt med Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle: TEN-T: Hvorfor det?

I disse dager er de fleste logistikkøyne rettet mot behandlingen av Nasjonal transportplan, siden den legger rammene for utviklingen av transportnettet i Norge. Nylig la EU siste hånd på den reviderte TEN-T-forordningen, som legger rammene for transportnettet i Europa. I dagens "Innsikt" skal jeg ta deg med på et lite dykk ned i hva som er vedtatt – og noen særegenheter ved denne lovgivningen.

Av Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle, Bane Nors Juridiske seniorrådgiver, Internasjonal seksjon

TEN-T, eller «Trans European Network for Transport», som er det fulle navnet, er EUs definerte nett av transportårer i Europa. Det dekker alle transportformer – bane, sjø, luft og vei. Første versjon av TEN-T kom på midten av 90-tallet, og siden har man revidert regelverket to ganger – rundt 2012, og nå igjen i 2024.

TEN-T er delt i et kjernenett – «core network» og et utvidet nett – «comprehensive network».

Kjernenettverket vil typisk være de strekningene, havnene eller lufthavnene som har stor europeisk betydning. På jernbane er kjernenettet i Norge Østfoldbanens vestre linje, Kongsvingerbanen og Ofotbanen. Vi har én kjernenettslufthavn – Oslo Lufthavn Gardermoen – og to kjernenettshavner – Oslo havn og Narvik havn.

Det utvidede nettet består av baner som er viktige i et mer nasjonalt perspektiv. På jernbane er de aller fleste hovedforbindelsene mellom landsdelene med i det utvidede nettet, unntatt Rørosbanen.

Intercitystrekningene rundt Oslo er også med i det utvidede nettet.

I TEN-T-forordningen er det stilt en rekke krav, som skal være oppfylt innen forhåndsdefinerte tidsfrister. For kjernenettverket er implementeringsfristen 2030, mens for det utvidede nettet er det 2050. For jernbane er det krav om elektrifisering, aksellast, hastighet, toglengde, osv.

La oss ta en titt på noen av kravene for jernbanesektoren som det har vært spesielt stor debatt rundt på europeisk nivå:

Toglengde

Debatten rundt toglengde har til dels hatt filosofiske overtoner. Det har lenge vært klart at kravet vil være at man skal kunne kjøre 740 meter lange godstog, men hva er egentlig et 740 meter langt godstog? Eller – mer presist – hva skal til for at man oppfyller dette kravet?

Må alle tog kunne være 740 meter lange? Ett tog i timen – eller ett tog i døgnet? Løsningen ble et kompromiss: På enkeltsporede strekninger må man tillate minst ett 740 meter langt godstog pr retning hver 3. time.

På dobbeltsporede strekninger må man tillate minst ett 740 meter langt godstog pr. retning hver annen time.

Lastprofil

En annen sak som godt illustrerer at man noen ganger får kompromissløsninger som følge av enkeltnasjoners behov. Det skjedde i saken om lastprofil. Lastprofil er enkelt forklart begrensningen på hvor høyt og bredt tog du kan kjøre med. Lastprofilet i Skandinavia er tradisjonelt noe bredere enn hva man finner på kontinentet.

I prosessen med nye TEN-T-retningslinjer så det lenge ut til at det var avklart at man ville kreve det såkalte «lastprofil P400», som tillater at man laster trailere med fire meters høyde på godsvogner.

I den endelige versjonen av TEN-T-forordningen var kravet formulert omtrent slik: «Det skal kunne lastes trailere med fire meters høyde på vogner der bunnen av traileren er 27 centimeter over skinnetopp».

Mange ble overrasket da de leste denne formuleringen, som virker som en veldig krøkkete måte å skrive «P400» på.

Men det har sin forklaring; Det som er beskrevet er den franske metoden for å laste fire meter høye trailere – og det franske profilet er fire centimeter lavere enn «vanlig» P400. I enkelte kretser er det nå bekymring for at man vil kunne oppleve tabber der infrastrukturforvaltere bygger ny infrastruktur «i henhold til TEN-T-kravene», og så ender opp med å bygge tunneler og broer som er 4 centimeter for lave for vognene som brukes på de delene av nettet som tilfredsstiller P400-kravet.

Med fare for å måtte spise mine egne ord i fremtiden, tror jeg frykten er overdrevet – men man skal aldri si aldri.

Dette er jo tross alt noe av det som gjør EU-og EØS-retten spennende å arbeide med; det som fortoner seg som kjedelige standarder har ofte undertoner av historie og nasjonal tilpasning når man bare pirker litt i det.

"Innsikt"

Hold deg oppdatert på logistikken gjennom «Innsikt»

Nettavisen, Logistikknyhetene.no, er kanskje den fremste formidleren av menneskene bak logistikken.

I den faste «Innsikt»-spalten slipper disse menneskene til gjennom fordypninger i sine svært spennende fagfelt.

Denne gangen er det Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle, Bane Nors Juridiske seniorrådgiver, Internasjonal seksjon.

God lesning!

Hilsen Redaktøren