top of page

- “Tar livet av” tiltakene som skal øke godstransporten på skinner

- De statlige modellene for beregning av samfunns-nytte “tar livet av” alle tiltak for økt godstransport på bane, ifølge Rambølls Senior prosjektleder, Geir Berg.


Rambølls Senior prosjektleder mener at de statlige modellene for beregning av samfunns-nytte “tar livet av” alle tiltak for økt godstransport på bane ut over lengre godstog, inkl. terminalvesteringer. Foto: Per Dagfinn Wolden


Mandag innledet han på Seminar om mer miljøvennlig godstransport i Osloregionen.


– Når vi snakker om strategien mot 2040 for å få mer gods fra vei til bane, ja, så blir det vi planla allerede i 2010 stadig mer relevant, understreket Berg.


Det være seg planlegging for avlastning av de nasjonale godsterminalene i Oslo, blant annet for å oppnå mer balansert regional utvikling. Eller at vi trenger fortsatt en plan for å tilrettelegge for økt bruk av skip og godstog over lange avstander, samt en plan for mer konsentrert næringsutvikling. Dette blant annet for å dempe utbyggingen av naturområder langs E6-korridoren mellom Moss og Gardermoen.


- Det er også viktig med en plan for utvikling av transportsystemene rundt Oslo fremfor gjennom Oslo, understreket Berg, og som fremhevet at det viktigste på kort sikt er å reservere arealer.


Han kom også inn på utviklingen siden 2010 og trender mot 2036.


- Både næringslivet og politikere vil ha mer gods på bane, men vi står overfor mange utfordringer fremhevet Berg:


- Veinettet bygges ut for de lange transportene og banenettet i byregionene for passasjertrafikken. Gods overføres til veitransport i betydelig omfang.

Kravene til kvaliteten i transportsystemene er skjerpet, noe som må tilpasses endringene i forsyningskjedene. Men godstransportene på bane står på stedet hvil i forhold til regularitet, presisjon, hastighet og frekvens.


Rambølls Senior prosjektleder mener at de statlige modellene for beregning av samfunns-nytte “tar livet av” alle tiltak for økt godstransport på bane ut over lengre godstog, inkl. terminalvesteringer.


- Tiltak for godsoverføring anses som for kostbart som klimatiltak, sammenlignet med investeringer for utslippsreduksjoner i veitrafikken, målt i kostnad pr. tonn Co2. Men lyset i tunnelen for jernbanegodset er nye EU-krav, sikkerhetshensyn og privat medfinansiering av godsterminaler, fremhevet Berg.


Og så kom han inn på utviklingen i tungtrafikken i veinettet.


Antall kjøretøy på hovedveiene mot Oslo øker i begge retninger, ifølge Statens vegvesen.

I løpet av seks år har det vært en trafikkvekst på over 11 prosent, og det registreres stadig flere modulvogntog (25,25 meter). Det antas at 10-15 prosent av trafikken gjelder gods til eller fra Alnabru terminalen.


Foto: Per Dagfinn Wolden


Ifølge Berg må det tilrettelegges for 740 meter lange godstog i kjernenettverk som Oslo-Gøteborg. De fleste av dagens godstog over Alnabru har i dag en lengde på 400-480 meter. Hastigheten for kombinerte transporter må økes til minimum 110 km/timen.


Berg viste til trenden med midre stykkgods og mer partigods på bane.


- Jernbanen taper i kjernemarkedet gods som må sorteres i endeterminalene før videre distribusjon.  Derimot omlastes mer gods som transporteres direkte til mottakerne uten terminalbehandling, fremhevet Berg som også kom inn på utfordringene i terminalstrukturen:


- Logistikksentrene og sorteringsterminalene flytter stadig lenger vekk fra Oslo. Godstogets konkurranseevne svekkes med avstanden til terminalene. Ved f.eks. transport på bane mellom Vestby og Stjørdal utgjør mellomtransportene og terminalkostnadene rundt 70 prosent, og transporten på skinner ca. 30 prosent, ifølge Berg.


Og han fortsatte:


- Manglende arealkapasitet for hensetting av både godstog og semitrailere som ikke kan lagres i høyden. Vi har for få spor som møter internasjonale krav til tog-lengde. Logistikksentrene produserer ordrer i to skift pr. døgn. Mesteparten av godset på skift nr. to må transporteres i veinettet fordi godstoget inkl. mellomtransporter tar for lang tid. Speditørene ønsker raskere tog og flere avganger etter kl. 20, som et «fast-track» for stykkgods til hver destinasjon, fremhevet Berg.


Og, ifølge Berg, taper «alltid» godstransport på bane i de samfunnsøkonomiske modellene.


Comments


Les flere artikler

Reklame

image.png
image.png
image.png
image_edited.jpg

Logistikknyhetene

Les alle artikler på Logistikknyhetene

Gå aldri glipp av en artikkel!

Ingen tidsbegrensning. Abonnementet løper til det sies opp.
Tilbudet gjelder nye abonnenter.

bottom of page