EU har satt en dristig ambisjon om å snu en negativ trend. Det er derfor planer om å doble godstogets modalandel innen 2030. Dette for både å redusere transportsektorens CO2-utslipp og for å lette overbelastningen på store veiforbindelser. For å nå denne ambisjonen vil godstogvolumene øke med rundt seks prosent i året i tonnkilometer.
Europas store ambisjon om å snu nedgangen i jernbanegods-industrien vil kreve betydelig innsats, med betydelige investeringer og smart tenkning. En dobling av godstogets modale andel krever stor omstilling, og det må tas dristige grep for å øke jernbanefrakten.
Regjeringer og bransjeaktører kan bidra til å nå dette målet. Men for at det skal bli suksess må det trekkes i de rette spakene.
Den europeiske godstogindustrien har hatt en jevn nedgang de siste 70 årene.
Godstogets modale andel har sunket fra rundt 60 prosent på 1950-tallet, og 30 prosent på 1980-tallet, til rundt 15 prosent i dag. Dette skyldes i hovedsak industriendringer.
Endringen har ført til en ond sirkel med økende faste kostnader, tap av konkurranseevne og tap av volum, og følgelig økende faste kostnader igjen. Det har gitt lite håp om en blomstrende fremtid.
Fremveksten av nye små og smidige aktører forverret situasjonen for de etablerte godstogene. De satt igjen med usunne strukturer, og ofte møtte de politisk press for å opprettholde ulønnsomme virksomheter.
Dristige europeiske ambisjoner
EU har satt en dristig ambisjon om å snu denne trenden. Den planlegger å doble godstogets modalandel innen 2030, både for å redusere transportsektorens CO2-utslipp og for å lette overbelastningen av store veiforbindelser.2 For å nå denne ambisjonen vil godstogvolumene øke med rundt seks prosent i året i tonnkilometer (tkm).
Et massivt skifte til bane vil være nødvendig for å oppnå denne ambisjonen. En europeisk strategi for å overføre en stor del av transporten fra vei til jernbane kan fokusere på flere viktige elementer.
Det må inkludert store langdistanse-godsstrømmer, viktige tilknytningspunkter som havner, og nye næringer som kan erstatte volumer tapt i fallende sektorer. Regulatorer og operatører kan også spille en rolle i å revurdere reguleringsmodellen og dreie bransjen til å bli mer kundefokusert og mer lønnsom.
Dette kan du blant annet lese i en åtte siders artikkel skrevet av Raphaëlle Chapuis, Theo Delporte, Steffen Köpke, Carsten Lotz og Anselm Ott, presentert i McKinsey & Company i 2022: https://www.mckinsey.com/industries/travel-logistics-and-infrastructure/our-insights/bold-moves-to-boost-european-rail-freight.
Forfatterne viser til at EU-kommisjonen så langt tilbake som i 2011 satte et mål om å flytte så mye som 30 prosent av veigods som transporteres lenger enn 300 km til andre transportformer, som jernbane- og sjøfrakt innen 2030, og å øke dette til mer enn 50 prosent innen 2050.
Slike mål har allerede blitt bekreftet på det såkalte europeisk nivå4, samt av medlemsland som Frankrike og Spania.
Et grønnere og mer digitalt transportsystem
Disse målene er i tråd med motivasjonen for å bygge et grønnere og mer digitalt transportsystem som vil være mer motstandsdyktig mot fremtidige kriser. Spesielt har dette sammenheng med Paris-avtalen om klima- og stimulansplanen, en plan som ble lansert for å håndtere den økonomiske krisen knyttet til Covid-19-pandemien.
Innsatsen som kreves for å doble godstogets modale andel i hele EU vil imidlertid være betydelig. Gods transportert med jernbane vil øke fra 420 milliarder tkm i dag til rundt 1 milliarder tkm i 2030, en årlig vekst på seks prosent.
Det betyr i praksis at Frankrike og Tyskland for eksempel må flytte 90 prosent av varene som transporteres mer enn 500 km – og 50 prosent av godset som transporteres mer enn 300 km – til jernbane for å øke dagens modale andel fra henholdsvis 19 prosent og 10 prosent til målet på 30 prosent.
Gitt dagens preferanse for lastebiltransport, må godstogindustrien gjennomgå et stort ytelsesskifte hvis den skal gi et konkurransedyktig alternativ.
I dag er lastebiltransport bedre posisjonert enn jernbane når det gjelder kostnad, fleksibilitet og rekkevidde.
Videre forventes lastebiltransport å oppnå en kostnadsfordel på mellom 20 og 30 prosent innen 2050, gitt fremskritt innen førerløs drift, strømningsoptimalisering ved hjelp av avanserte analyser og drivstoffeffektivitet. Jernbaneindustrien må i det minste matche disse kostnadsbesparelsene, om ikke overstige dem betydelig, for å få markedsandeler.
Situasjonen forsterkes av at tradisjonelle kundeindustrier for godsbane – som kull, jernmalm og bensin – faller. Faktisk forventes de å synke med 1 prosent i året frem til 2030. For å kompensere for tapte volumer må jernbane vokse syv ganger raskere enn veitransport for å nå den forventede andelen på 30 prosent.
Godstog i Vest-Europa har hatt en jevn nedgang
Godstogets modalandel har vært fallende over hele Europa, både når det gjelder markedsandeler og lønnsomheten til de store aktørene. I Frankrike falt for eksempel andelen modale med 50 prosent, fra rundt 30 prosent på 1980-tallet til 15 prosent i dag.
Derimot har veitransporten økt jevnt og trutt. I 1980 ble mindre enn 50 prosent av godset fraktet på vei. Dette steg til mer enn 75 prosent innen 2018.
Nedgangen i godstog kan tilskrives tre faktorer: tap eller nedgang i viktige kundenæringer, tilbaketrekking av jernbane fra å tilby ulike ulønnsomme tjenester, og veitransport som forbedrer sin relative kostnadsposisjon sammenlignet med jernbanetjenester.
Comments